Matsvinn er et av de største miljøproblemene i hverdagen – og samtidig et område der vi som enkeltpersoner faktisk kan gjøre en stor forskjell. Hvert år kaster norske husholdninger store mengder mat som kunne vært spist. Det er ikke bare sløsing med ressurser, men også med penger og energi. Heldigvis skal det ofte bare små endringer til for å redusere matsvinnet betydelig. Her får du noen tips til hvordan du kan komme i gang.

Planlegging er nøkkelen

En stor del av matsvinnet skjer fordi vi kjøper mer enn vi rekker å bruke. Litt planlegging kan derfor gjøre underverker.

• Lag en ukemeny slik at du bare kjøper det du faktisk trenger.
• Sjekk kjøleskap og fryser før du handler – kanskje har du allerede ingrediensene til flere måltider.
• Skriv handleliste og hold deg til den. Det reduserer impulskjøp og gjør at du får brukt det du har.

Når du planlegger, blir det også lettere å tenke gjenbruk – for eksempel å bruke middagsrester i matpakken dagen etter.

Riktig oppbevaring forlenger holdbarheten

Mye mat blir dårlig fordi den ikke oppbevares riktig. Små justeringer kan forlenge holdbarheten betraktelig.

• Kjøleskapet: Sørg for at temperaturen ligger rundt 4 grader. Plasser kjøtt og fisk nederst, der det er kaldest, og grønnsaker i skuffen.
• Fryseren: Bruk fryseren aktivt for å forlenge matens levetid. Frys ned rester i små porsjoner, så er de enkle å tine opp.
• Tørrvarer: Oppbevar mel, ris og pasta i tette beholdere, slik at de holder seg tørre og fri for skadedyr.

Et godt tips er å bruke gjennomsiktige bokser, så du ser hva du har. Da er det mindre sjanse for at maten blir glemt innerst i skapet.

Lær deg forskjellen på datomerkingene

Mange kaster mat fordi de misforstår datomerkingen. Det er forskjell på “siste forbruksdag” og “best før”.

• “Siste forbruksdag” brukes på varer som kjøtt og fisk, der det kan være helserisiko å spise maten etter datoen.
• “Best før” handler om kvalitet, ikke sikkerhet. Maten kan ofte spises lenge etter, så lenge den ser, lukter og smaker som den skal.

Bruk sansene dine – de er ofte en bedre veileder enn datoen på pakken.

Læs også:

Mat etter sesongen: Slik tilpasser du oppskriftene dine til sesongens råvarer

Info

Ved å velge råvarer som er i sesong får du bedre smak, lavere kostnader og et mer miljøvennlig kjøkken. Lær hvordan du kan tilpasse oppskriftene dine etter sesongens utvalg – fra vårens friske grønnsaker til vinterens varme gryteretter.

Gjenfinn felles interesser som par – også når familielivet er travelt

Info

Når livet med jobb, barn og plikter tar all plass, kan det være lett å miste fokuset på dere som par. Her får du tips til hvordan dere kan gjenoppdage felles interesser, skape små pusterom sammen og styrke forholdet – selv i en travel hverdag.

Finn din treningsform: Slik matcher du treningen med temperamentet og hverdagen din

Info

Enten du er rolig og reflektert eller full av energi, finnes det en treningsform som passer akkurat deg. Lær hvordan du kan tilpasse treningen til temperamentet ditt, hverdagen din og målene dine – og finn gleden i bevegelse som varer.

Mindre matsvinn med enkle endringer i hverdagen

Info

Visste du at enkle grep i planlegging, oppbevaring og matlaging kan gjøre stor forskjell for hvor mye mat som havner i søpla? Lær hvordan du kan kaste mindre, bruke mer og bidra til et mer bærekraftig forbruk.

Gi restene nytt liv

Rester trenger ikke være kjedelige. Med litt kreativitet kan de bli til nye, smakfulle retter.

• Kokte poteter kan bli til potetmos, pytt i panne eller potetsalat.
• Grønnsaksrester passer perfekt i omelett, suppe eller wok.
• Tørt brød kan bli til krutonger, brødpudding eller hjemmelaget griljermel.

Prøv å ha en fast “restedag” i uka der du bruker det du har i kjøleskapet. Det sparer både tid, penger og miljøet.

Handle med omtanke

Det kan være fristende å kjøpe stort når det er tilbud, men det lønner seg bare hvis du faktisk rekker å bruke varene. Tenk gjennom om du virkelig får brukt alt før du fyller handlekurven.

Velg gjerne frukt og grønt med små skjønnhetsfeil – de smaker like godt, men blir ofte kastet fordi de ikke ser perfekte ut. Flere norske dagligvarekjeder tilbyr nå “snål frukt og grønt” til redusert pris, og det er en enkel måte å bidra til mindre matsvinn på.

Del med andre

Har du mat du ikke får brukt, kan du dele den med andre. Mange steder finnes det lokale matsvinnsgrupper på sosiale medier, der folk gir bort overskuddsmat. Det finnes også apper som lar deg kjøpe overskuddsmat fra restauranter og butikker til lavere pris.

Å dele mat er ikke bare bærekraftig – det skaper også fellesskap og hjelper andre med å spare penger.

Små grep, stor effekt

Å redusere matsvinn handler ikke om å endre alt på én gang. Start med ett område – for eksempel å planlegge innkjøpene dine eller bruke fryseren mer aktivt. Når du først ser hvor mye mat som kan reddes, blir det raskt en naturlig del av hverdagen.

Hver gang du bruker en rest, fryser ned en porsjon eller redder en grønnsak fra søpla, gjør du en forskjell – både for miljøet og for lommeboka.